Livet er som en gammel plate med en loop-knapp trykket ned... Kjas og mas fra ni til fem, den monotone hurtigmaten og den uforstyrrede skumringen – disse fragmenterte daglige rutinene setter sammen det vanlige bildet av de fleste menneskers liv. I de dagene fylt med angst og utmattelse følte jeg alltid at et lyspunkt manglet i livet mitt, og hjertet mitt var fylt med anger over gapet mellom lengselen etter et ideelt liv og virkeligheten. Det var ikke før jeg møtte den ene trehodede solsikken, som blomstret i en unik stilling, at jeg stille glattet ut rynkene i hjertet mitt og gjenoppdaget lyset i mitt vanlige liv.
Ta den med hjem og legg den i den hvite keramikkflasken ved nattbordet. Umiddelbart er hele rommet opplyst. Den første solstrålen om morgenen skinte gjennom vinduet og falt på kronbladene. De tre blomsterhodene så ut som tre små SOLER, som bryter varmt og blendende lys. I det øyeblikket innså jeg plutselig at vanlige dager også kunne ha en så strålende begynnelse. Jeg pleide alltid å klage over at livet var for monotont, og at jeg gjentok den samme rutinen hver dag, men jeg overså at så lenge jeg oppdaget med hjertet mitt, ville det alltid være uventet skjønnhet som ventet. Denne solsikken er som et sendebud sendt av livet, som bruker sin unike karakter til å minne meg på at det ikke er nødvendig å være besatt av poesien i det fjerne; de små gledene foran øynene våre er også verdt å verne om.
Med sin korte, men strålende blomstring har den tilført livet mitt ny vitalitet. Den får meg til å forstå at livets poesi ikke ligger på fjerne og uoppnåelige steder, men i hvert øyeblikk foran øynene våre. På et eller annet sted i livet vil det alltid være uventet skjønnhet som leger de små angrelsene og lyser opp veien videre.
Publisert: 03.06.2025